Ja du leste riktig, en lokalhistoriker, en ungdomsskolelærer og ungdomsskoleelever som arkeologer. Der oppe i skogen, nærmere bestemt Brautersetra i Nes på Romerike, ligger det en rekke dagbrudd for kleberstein. Etter funnene å regne kan de grovt sett dateres til vikingtid og middelalder. Entusiastene fant trevirke i bruddene som minst var 700 år gamle. Bruddene var uansett fra en lang tradisjon med drift, så når det hele startet og sluttet er vanskelig å si. Flere steder skal man kunne se uferdige klebersteinskar som sitter halvt uthogd i bergveggen, og masse merker etter uttak ellers.
Før vi kastet oss i bilen undersøkte vi kjapt litt hvor gruvene skulle ligge på kartet. Deretter la vi inn koordinatene vi fant på Norgesglassets økonomiske kart for et avmerket fornminne på vår GPS. Deretter dro vi opp forbi Dragsjøhytta fra Årnes. Litt inne i skogen la vi i veg til fots på en grusveg og noen stier innover mot setra, tror vi. Ja, for nok engang har dårlige forberedelser hindret oss i å nå vårt mål. Terrenget er småkupert, og skogsdrift og gjenvekst av ungskog gjør det litt vanskelig å orientere for de som ikke er kjent der. Det hjalp heller ikke at Øvrehus hadde pådratt seg hekseskudd etter litt snekring dagen i forveien, ellers kunne vi sikkert ha gitt oss kast med bakkene litt lettere. I stedet gikk han stiv som en stokk. Men vi ga oss sjølsagt ikke så lett. Etter å ha fulgt en gjengrodd traktorveg kom vi brått på et dagbrudd av kleberstein, og vi antok at dette måtte være den rette plassen. Noen lurer kanskje på hvorfor vi ikke bare brukte GPSn for å finne fram til rett plass, men av en eller annen grunn virket den dårlig den dagen. Jeg velger å skylde på den tette ungskogen som ikke ga oss klar sikt til satellittene i oven. Det eneste vi kunne se var at vi var i nærheten. Bruddet vi fant bar tydelige spor av drift. Karformede groper og linjer i steinene etter kíler var lette å se. Noe særlig imponerende var det kanskje ikke, men ikke uinteressant av den grunn.
I etterkant fikk vi høre at vi ganske sikkert ikke hadde vært ved hovedbruddet, men en fin tur blei det lell. Det betyr ikke annet enn at vi må tilbake neste gang anledningen byr seg. I disse traktene er det den virkelige østnorske storskogen begynner, som strekker seg uavbrutt inn i Eurasia. Dessverre er det vanvittig mye industriell skogbruk som gjør utseendet ikke alltid like fint, men på høydedragene får man virkelig kjenne suget når man ser den grønne veden helt bort til himmelleitet.
| 
|