A Sand County Almanac, and Sketches Here and There / A. Leopold. – Oxford: Oxford University Press, 1989, 228 s. – isbn 0-19-505928-x

Det ligger en liten historie bak min personlige oppdagelse av Aldo Leopolds (1886-1948) klassiker A Sand County Almanac, som først ble utgitt i 1949. Det begynte for omkring et år siden med Bredo Berntsen og Sigmund Hågvars Norsk natur – farvel? (2008). Den viktige boken deres avrundes med følgende Leopold-sitat: «At natu­ren er et samfunn er et grunnleggende begrep i økologien, men at naturen må elskes og respekteres er en utvidelse av vår etiske erkjennelse». Navnet var dermed notert bak øret og bare et par måneder senere skjedde det som oftest skjer, - et emne jeg gjorde meg noen tanker omkring oppsøkte meg sånn helt «tilfeldig» like etterpå. I svigerfars ærverdige samling av strøkne National Geographic-blader lå plutselig vol.160, nr. 5 fra november 1981 fremfor meg, prydet med en hvithalehjort som sluk­ker tørsten i et tjern et sted i Wiscon­sins eikeskoger. Like over geviret stod å lese The Natural World of Aldo Leo­pold… Med den velskrevne artikkelen «A Durable Scale of Values» forstod jeg straks viktigheten av denne skikkel­sen og det var avgjort at jeg før eller senere skulle fordype meg i Leopolds anskuelser: «Go to his essays and journals: A Sand County Almanac and Round River. There is the center of the man. Aldo Leopold elevated ecology to philosophy and literature. Where that his sole achievement, it would be enough.». Sommeren 2009 ble innledet med lesning av den aktuelle boken.

Rand Aldo Leopold ble født i Burlington, Iowa, og hadde alle­rede som barn en sterk interesse for feltornitologi og naturhistorie. I 1909 gikk han ut av skogbruksskolen ved Yale, - Nord-Amerikas første, - med en mastergrad og fortsatte arbeidet i U.S. Forest Service. Bare tre år etter ble han overoppsynsmann i gedigne Carson National Forest og gikk videre inn i forskningen på heltid; fra 1933 og til sin død besatte han en nyopprettet stilling innenfor viltforvaltning ved universitetet i Wisconsin. Leopold er først og fremst kjent som en av den amerikanske naturvernbevegelsens fedre og forfatteren av boken som herved omtales, men han var likeså meget en anerkjent naturforsker som gjennom en årrekke produserte vik­tige skrifter innenfor generell natur­forvaltning, hvorav flere fremdeles er sentrale. Det hører med til soga at Leopold var godt etablert i Madison, Wisconsin, med kone og fem barn da han begynte letingen etter et fristed på landsbygda. Drømmestedet fant han i en avsides krok av Wisconsin River; en utpint, fraflyttet og myrlendt gard hvor kun hønsehuset stod att. Uthuset ble snart renovert, utrustet med vedomn, og har siden gått under navnet «the shack». Leopolds mål var å lære av og ikke minst berike denne eiendommen og det omgivende landskapet som idag utgjør the Leopold Memorial Reserve.

A Sand County Almanac har blitt utgitt i flere opplag, men ønsker man et eksemplar av boken bør man nok satse på engelskspråklige forhand­lere. Såvidt meg bekjent foreligger det ingen oversettelser til skandinavisk, men dette burde ikke hindre folk i å bli kjent med en «annerledes forstmann» av det kaliber vi har behov for her i nord. Boken er strukturert i tre deler: selve almanakken, deretter noen øv­rige tekster om ulike tema, bl.a. fordelt på stater og naturområder Leopold besøkte gjennom sin virksomhet, - denne andre delen inkluderer også hans klassiske tekst Thinking Like a Mountain, der en ung Aldo Leopold får en avgjørende åpenbaring gjennom blikket til en døende ulvetispe. Denne beretningen inngår i opptrinnet som kulminerer i del III, The Upshot, som presenterer utfallet av forfatterens samlede erfaringer og tankegods når alt dette kobles sammen til et helhets­syn på forholdet mellom kultur og na­tur. Sånn sett er The Upshot selve es­sensen i boken og Leopolds filosofiske sammendrag, men jeg vil understreke at det er flere røde tråder i dette verket som henger med fra begynnelse til et­terord. A Sand County Almanac holder en høg litterær kvalitet og det samlede produktet verdsettes høgt.

Som i alle bøker som gjør inn­trykk kan man nærmest bade i velfor­mulerte utdrag, så jeg vil gjerne trekke frem noen få gullkorn, - bl.a. Leopolds nevenyttige og mindre svermeriske definisjon av den hos ham betente ti­tuleringen konservasjonist eller natur­bevarer: «I have read many definitions of what is a conservationist, and writ­ten not a few myself, but I suspect that the best one is written not with a pen, but with an axe. It is a matter of what a man thinks about while chopping, or while deciding what to chop. A conser­vationist is one who is humbly aware that with each stroke he is writing his signature on the face of his land. Sig­natures of course differ, whether writ­ten with axe or pen, and this is as it should be.» (s. 68). Dette kan leses inn i mange sammenhenger og kanskje tolkes som en «tømmerhogstmetafor», men språket er likevel svært jordnært og praktisk, - slik Leopold oftest ordla seg. Forfatteren har selv gjort seg noen kosmogoniske tanker i en sådan stund og legger senere til: «Acts of creation are ordinarily reserved for gods and poets, but humbler folk may circum­vent this restriction if they know how. To plant a pine, for example, one need be neither god nor poet; one need only own a shovel. By virtue of this curious loophole in the rules, any clodhopper may say: Let there be a tree – and there will be one.» (s. 81).

Jeg savner Leopolds oppfatning om forholdene i Norden; - når han skuer over Atlanterhavet og omtaler europeiske forhold, peker han som oftest på de britiske øyer og kontinen­tet. Dette kan ha mange årsaker, ikke minst hans egne røtter og en begren­set kunnskapsutveksling mellom nor­diske land og amerikanske fagmiljø både før og i tiden like etter 2. verdens­krig. Leopold viser, dog ukonkretisert, til nordøstlige Europa når han søker en plett i vår verdensdel som frem­deles har kjernesunne og tilnærmet opprinnelige økosystem. Leopolds mål og mening med A Sand County Alma­nac var uansett ikke alene å peke på alt som har gått «rett vest» i Amerika og deler av det øvrige Vesten, men like meget å legge grunnlaget for et sårt trengt og altomfattende økologisk per­spektiv som måtte være neste nødven­dige steg i menneskets sosiale evolu­sjon; en klart levd og uttalt landetikk, slik Leopold selv yndet å kalle det, - et begrep som utvilsomt kan sidestilles med vår egen djupøkologi: «The land ethic simply enlarges the boundaries of the community to include soils, waters, plants, and animals, or col­lectively: the land.» (s. 204). Denne landetikken er også kjernebudskapet i A Sand County Almanac, - Leopolds realistiske fremtidsdrøm. For ham, som for deg og meg, sa det seg selv at alt snart må ta en helt annen retning og at mennesket før eller siden uansett må søke tilbake til sanne verdier.

Nå har det seg slik at Aldo Leopold var amerikaner og derfor hovedsakelig konsentrerte seg om amerikanske forhold. Men Leopolds økologiske filosofi er altfor fundamen­tal og overgripende til å forbigås i et større vestlig og globalt perspektiv. Arven etter Leopold stadfester nok engang at organisk helhetstenkning ikke er noe nytt under solen: «It is inconceivable to me that an ethical relation to land can exist without love, respect, and admiration for land, and a high regard for its value. By value, I of course mean something far broader than mere economic value; I mean value in the philosophical sense. […] One of the requisites for an ecological comprehension of land is an under­standing of ecology, and this is by no means co-extensive with ‘education’; in fact, much higher education seems deliberately to avoid ecological con­cepts. An understanding of ecology does not necessarily originate in cour­ses bearing ecological label; it is quite as likely to be labeled geography, bo­tany, agronomy, history, or economics. This is as it should be, but whatever the label, ecological training is scarce. The case for a land ethic would appear hopeless but for the minority which is in obvious revolt against these ‘modern’ trends.» (s. 223-224). Leopold ønsker å se fremveksten av integrerte samfunn der landetikk og helhetsper­spektiv gjennomsyrer alle aspekter, ikke minst med tanke på religiøsitet og filosofi.

Berntsen og Hågvars beskjedne sitatvalg antyder, - om enn noe vagt, - at Aldo Leopold har hatt en viss rolle i norske natur- og miljøverneres utvi­dede perspektiv på våre omgivelser, - en påvirkning som sannsynligvis ikke bare har begrenset seg til Norge. Selv opplevde jeg umiddelbart at Leopolds filosofi på mange vis sammenfalt med mitt personlige syn på tingenes tilstand og «vegen ut» av elendigheten. Samtidig er A Sand County Almanac et svært lærerikt skrift som til tider gir situasjonsbeskrivelser som er skrem­mende like flere av miljøproblemene vi står konfrontert med i Norden og Europa pr. 2009. Leopold tar det selv på kornet: «Conservation is a state of harmony between men and land. Des­pite nearly a century of propaganda, conservation still proceeds at a snails pace; progress still consists largely of letterhead pieties and convention oratory. On the back forty we still slip two steps backward for each forward stride.» (s. 207). Leopolds filosofi kan ytterst reduseres til følgende elemen­tære læresetning: «A thing is right when it tends to preserve the integrity, stability, and beauty of the biotic community. It is wrong when it tends otherwise.» (s. 224-225). Etter rundt regnet seksti år, og til tross for mange budbringere, er denne grunntanken fremdeles ganske så fremmed både i Amerika og Europa.

Alt i alt er A Sand County Al­manac, and Sketches Here and There intet mindre enn et samtidskritisk og naturbeundrende mesterverk hvor et amerikansk ideal har ført pennen. Boken har alle kvaliteter, både som skjønnlitteratur og med tanke på mat for tanke og sinn. Forhåpentligvis vil den øve innflytelse på mange flere enn meg, både praktisk og åndelig, og tas med inn i en lysere fremtid.

Våren 1948 døde Aldo Leopold av et hjerteinfarkt under strevet med å slukke en grasbrann på nabogarden.

The Aldo Leopold Foundation

"Tilbake til naturen"

"Sand County Almanac"

"The Green Fire Wolf"