Taiga Rescue Network ble stiftet i 1992 og står i et nært forbund med det nordamerikanske Boreal Forest Network. Tilsammen dekker disse to organisasjonene hele det boreale skogbeltet på den nordlige halvkule, også kalt taigaen. I skrivende stund inngår over 200 organisasjoner i taiganettverket og TRN representerer med dette det eneste eksisterende forbund av selvstendige organisasjoner, innfødte befolkningsgrupper og enkeltpersoner som arbeider direkte for å beskytte verdens boreale skoger på tvers av nasjoner, folkeslag og religioner. Nettverkets arbeid veiledes av en internasjonal referansegruppe som også har utarbeidet en felles plattform som utgjør selve grunnlaget for det interne samarbeidet. Kort fortalt representerer taigaen de tynnest befolkede regioner på kloden; likevel er truslene mot disse enorme og varierte økosystemene for mange til å kunne nevnes på strak arm. TRN velger å peke på tre miljømessige hovedfaktorer som tar en stor del av kaka: hemningsløst industriskogbruk, annen ikke-bærekraftig bruk av skogsressurser og et ufattelig forbruk.

Filosofien bak vår forenings involvering i et slikt forbund er nok for omfattende til å kunne sammenfattes her, men jeg vil nevne noen svært fremtredende årsaker. TRN er aktivt på mange fronter og tar inn over seg alvorlige miljømessige såvel som kulturelle temaer knyttet til den barskogsdominerte del av verden, som ikke minst inkluderer det aller meste av Fennoskandia. Det opprinnelig russiske ordet taiga er noe vi gjerne forbinder med sibirske tigrer og fjerne villmarker i øst, - ”den russiske bjørnens rike”. I virkeligheten har de aller fleste av oss vokst opp i kanten av, - eller sågar i skyggen av, - en type barskog som i realiteten er en flik av jordens mest omfattende skogsnatur som strekker seg nærmest uavkortet fra øst til vest. Vår tids innhugg i skogene har få eller ingen paralleller i historien, selv om vi kjenner til stygg rovdrift i tidligmoderne tid. Før i verden var det alltids noe bak neste berg og skogsmarker hvor menneskeføtter sjelden tråkket bakken og øksehugg aldri lydte mellom stammene. Slike avsidesliggende villmarker blir stadig sjeldnere og forsvinner mer og mer for hvert år. Det bør være unødvendig å måtte nevne slike områders uendelige egenverdi som ”det egentlige”, men den ikke-målbare kvaliteten i slike steder ”bakenfor sivilisasjonen” er også essensielt for menneskenaturen. TRN må, på samme vis som KultOrg, ikke alene misforstås som en sammenslutning av ”irasjonelle naturromantikere”. Personlig mener jeg bestemt at dette er en grunnleggende kvalitet i menneskesjelen, men som mennesker og menneskesamfunn har vi til alle tider vært uløselig sammenvevd med våre omgivelser, også skogene. Det er derfor en rå og praktisk virkelighet sammenvevd med ”romantikken”, slik som den allsidige bruken av taigaen. Nåleskogene har derfor vært aktivt med på å forme et mangfold av kulturer slik vi kjenner dem og som vi innimellom finner levningene av. Med vår tidsalder er alt dette truet på en måte som ikke kan sammenlignes med noe annet vi kjenner. Og heri ligger den overgripende bakgrunnen for KultOrgs involvering.

Denne opplysningsnotisen er langt ifra utfyllende, så hvis du ønsker å vite mer om nettverkets organisering, dets forskjellige deltagere, fokusområder, strategier og muligheter etc., anbefaler jeg ganske enkelt TRNs hjemmesider. Har du kommentarer til saken er du hjertelig velkommen til å skrive noen ord. Du slipper selvsagt også å brenne inne med spørsmål angående KultOrgs irrgrønne engasjement, - ta for all del kontakt.